tirsdag 22. mars 2011

Kulturmøter

I denne teksten skal jeg ta for meg temaet kulturmøter. Tekstene jeg har valgt er filmen Crash og Dagbladet-artikkelen ”Elsker dette landet” av John Olav Egeland.
Kulturmøtene vi ser i Crash er slik jeg ser det, fordommer, vold, kulturforskjeller, rasisme, frykt og kriminalitet. I ”Elsker dette landet” ser vi temaene nasjonalisme, kulturforskjeller, rasisme, den norske folkesjela, frykt, rettigheter og respekt for etnisk og religiøst mangfold. Forfatteren diskuterer , rettigheter og respekt for etnisk og religiøst mangfold.  Noe som der felles for begge tekstende er frykt, kulturforskjeller og rasisme.  Noe de ikke har felles er fordommer, vold, kriminalitet, nasjonalisme, den norske folkesjela, , rettigheter og respekt for etnisk og religiøst mangfold. I tillegg til rettigheter og respekt for etnisk og religiøst mangfold.
Virkemidlene i tekstene er mange. Tittelen Crash har dobbel betydning, med et ekte bilkrasj og krasj mellom kulturer.  Vi ser sakte film hvor de tar bort lyden under brannen, og erstatter den med musikk. Vi ser også et tilfelle av planting og høsting. Dette ser vi gjennom plasseringen av lykkestatuetten til den ene svarte gutten. I starten av filmen blir statuen plasseres i bilen som planting. Til slutt, når han blir drept, ser vi den i hånden hans. Dette er et eksempel på høsting. Et annet virkemiddel er ar de viser historien fra mange synsvinkler.  I ”Elsker dette landet”: viser språket forskjellen på den primitive vikingen og (Lofoten og Lambertseter) dagens mangfold. (“Men for mange av oss er menneskene enda viktigere: dette merkelige mangfoldet av kultur, identitet og meninger som følger landsdeler, religion, innvandring, yrker og natur.”) Wergeland og Fenrisulven. Tog: “Nasjonalismen strekker seg fra Wergelands barnetog til ovnene i Auschwitz.”
Etter mitt syn er filmen relevant i dag, selv om den er delvis reell og delvis konstruert. Crash skildrer både regissørens og hverdagsfolks meninger. Det er mange mennesker som føler det på denne måten. Derfor er filmer relevant. I” Elsker dette landet” ser vi for det meste forfatterens meninger, og kanskje noen veldig trangsynte innvandrere som nylig har kommet og ikke vet særlig mye om det norske folk og hva Norge egentlig står for. Selv om man setter pris på og vil bevare sin egen kultur, så trenger det ikke å bety at man er nasjonalistisk av den grunn.
Jeg tror at en god del av scenene fra Crash er ganske relevante for Oslo i dag i motsetning til det som står i ”Elsker dette landet”. Det norske folk tenker ikke sånn som forfatteren påstår. Han har mange overdrivelser og sier at det er galt å ha tilhørighet til norske kulturen, men sier ikke det samme om noen andre kulturer. Det finnes mange mennesker som følger den norske kulturen, men allikevel har mange venner fra andre land og andre kulturer. Det er mulig at det er noen få mennesker som tenker fordomsfullt, men de er kanskje “trangsynte”. Eller så er de nyankomne og kan forlite om Norge. En løsning kan være at man lærer av andre kulturers historie, og slik utvider sin egen kunnskap. Utfordringene kan være å forstå og å godta ting man ikke kjenner til og tror på.
For å oppsummere denne oppgaven, så viser filmen Crash og teksten ”Elsker dette landet” et variert menneskesyn. Jeg mener at filmen er mer reell enn teksten. Med dette mener jeg at Crash er mer nyansert, i den forstand at vi følger forskjellige liv. Den er mindre “politisk korrekt” enn Egelands tekst, som mener at nordmenn er selvgode og fremmedfiendtlige. Dette gjør ikke Crash, som viser rasismen fra flere sider. For meg er dette mer virkelighetsnært, og dermed lettere å akseptere.